Ung i debatten

Demokratiet funkar ikkje om ikkje alle kjenner seg heime i det. Valdresmusea gjennomfører for tida eit skuleopplegg i demokratilære. Her tek vi opp tema som deltaking, stemmerett og medborgarskap, men òg vanskelege tema som utanforskap, skam og stigma. Kva skal til for at alle skal kjenne seg inkludert? Korleis ruste menneske til å ta ansvar for eige liv?​

  • Ung i debatten blir til i samarbeid med Valdres vidaregåande skule og romar både undervising, omvising, rollespel og foredrag. (Foto/Photo)
    1/8
    Ung i debatten blir til i samarbeid med Valdres vidaregåande skule og romar både undervising, omvising, rollespel og foredrag. Foto: Jørn Ranum
  • Foto: Jørn N. Ranum (Foto/Photo)
    2/8
    Valdresmusea gjennomfører for tida skuleopplegg i demokratilære i samarbeid med Valdres vidaregåande skule. Her blir ungdomane kjende med annleisliva, som i botn og grunn liknar alle andre liv. Foto: Jørn N. Ranum
  • Kva fortel museumssamlingane noko om, og kva fortel dei ikkje? (Foto/Photo)
    3/8
    Kva fortel museumssamlingane noko om, og kva fortel dei ikkje? Foto: Jørn N. Ranum
  • «Nordmenn er jenter som er glade i jenter, gutter som er glade i gutter, og jenter og gutter som er glade i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah og Ingenting. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er, og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.» Kong Harald, 2016. (Foto/Photo)
    4/8
    «Nordmenn er jenter som er glade i jenter, gutter som er glade i gutter, og jenter og gutter som er glade i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah og Ingenting. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er, og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.» Kong Harald, 2016. Foto: Jørn N. Ranum
  • Mangfaldsarbeidet handlar ikkje berre om kven som besøker eller bruker musea, men også om kva vi som museumsfolk dokumenterer, stiller ut eller fortel. I dei historiske arkiva finn vi knapt spor etter folk som har synlege funksjonsnedsettingar – sjølv om vi veit at dei fanst. Til dei nye utstillingane vel vi difor bort foto av klassiske spelemanns-positurar til fordel for eit foto av spelemannen Knut Olsson Melby (1823–1904) – som vaks opp utan føter. Ukjent fotograf. (Foto/Photo)
    5/8
    Mangfaldsarbeidet handlar ikkje berre om kven som besøker eller bruker musea, men også om kva vi som museumsfolk dokumenterer, stiller ut eller fortel. I dei historiske arkiva finn vi knapt spor etter folk som har synlege funksjonsnedsettingar – sjølv om vi veit at dei fanst. Til dei nye utstillingane vel vi difor bort foto av klassiske spelemanns-positurar til fordel for eit foto av spelemannen Knut Olsson Melby (1823–1904) – som vaks opp utan føter. Ukjent fotograf.
  • Døve og blinde Ragnhild Kaata (1873-1947) fekk skulegang og verdigheit i eige liv. (Foto/Photo)
    6/8
    Døve og blinde Ragnhild Kaata (1873-1947) fekk skulegang og verdigheit i eige liv.
  • Frå arkivet etter Anna og Erling Stordahl (Foto/Photo)
    7/8
    Føregangsmannen Erling Stordahl (1923-1994) bana veg for både Riddarrennet og handikapidretten i Noreg og elles i verda. Her er eit bilete frå arkivet etter Anna og Erling Stordahl, arkivet er på Valdres Folkemuseum og er del av Noregs dokumentarv. Foto: Cathrine Dokken / Valdresmusea
  • Ung i debatten blir til i samarbeid med Randsfjordmuseet – og med støtte frå Sparebankstiftelsen DNB. (Foto/Photo)
    8/8
    Ung i debatten blir til i samarbeid med Randsfjordmuseet – og med støtte frå Sparebankstiftelsen DNB.