Omvisaren må sjå an publikum. Kva er dei interessert i, kva veit der frå før? Oppfordre gjerne til å stille spørsmål.
Omvisinga startar i administrasjonsbygningen. Guiden kan anten fylgje der gjestane går og kome med opplysingar undervegs, eller "leie" folk rundt samstundes som ein fortel. Det er 16 hus på området, men ikkje alltid nødvendig å gå innom alle.
Ute er det fint å fortelle om Olaus Islandsmoen og opprettinga av bygdesamlinga.
I administrasjonsbygget
- Bondemøblar frå 1700- og 1800-talet. Lokal rosemåling, eventuell overmåling vart gjort for å "fiffe opp"
- Ulike husgeråd og bruksgjenstandar.
- Samversskikkar (sendingar i gravøl og bryllaup)
- Kvinnesal frå Kvaal i Reinli, lokk frå Leite.
- Manns- og kvinnehandverk
- Jakt og fiske, ulike reiskapar som vart nytta
- Klesdrakter, bunader og påverknad utanfrå
- Krigen og krigshandlingane i Bagn, sjå bok og eige hefte på bygdesamlinga. NB; tilby ALLTID å sette på filmen om krigshandlingane dersom publikum er særleg ingteressert i krigen
Ola Brenno (1865-1957) og musikken hans (bunaden hans er stilt ut)
Sigurd Islandsmoen (lyttestasjon)
Mikkjel Fønhus
Låve (frå 1770) og to stabbur
Garden Islandsmoen; flytta frå sine opphavelege tufter og lenger opp grunna flåmskader.
I 1920 starta Olaus Islandsmoen arbeidet med å lage museum på dei gamle tuftene, og den gamle låven, det gamle stabburet og det gamle bustadhuset vart flytta ned på sine opphavelege tufter.
Islandsmo-bygningen frå 1842
- Byggestil typisk for mindre gardsbruk midt på 1800-talet
Kjøkkenet var arbeids- og opphaldsplass
Frå mjølkering til separator
Dragbenken tente både som sitteplass og seng
Museumsgrunnleggaren Olaus Islandsmoen
Komponisten Sigurd Islandsmoen
Seterbu frå Smettbak/Svartsetra frå 1796
Fortell om seterlivet.
- Litt om grunnen til at dei var på setra om sumaren (god beite, utnytting av naturressursar som fisk, bær, vilt)
- Matproduksjonen på setra (ysting og kinning)
- Ofte ungane sin jobb å gjete budskapen
Telthuset frå tidleg på 1800-talet
Opphaveleg lagerhus for militæreffektar for det ytre Valdreske kompani frå 1813 til 1859. Seinare nytta som stabbur på Klokkarmoen i Bagn, kom til museet i 1962.
Nede:
- Køyretøy
- Skogbruksutstilling: Si litt om bruken av ulike reidskapar, les heftet "Frå skog til tømmer"
- Ski: Dei lange skia er frå Land. Kvar bygd hadde gjerne sitt særpreg på skia. Land hadde ekstra lange ski, ofte opp til 3 meter!
Oppe:
- Mannshandverk: Ulike reidskapar
- Kvinnehandverk: Spinning, veving, linproduksjon
Stabelbygningen frå 1808
Flytta til bygdesamlinga i 1971
- Var storkjøkken og forpaktarbustad på prestegarden i Bagn, som vart bygd i 1807-1811
- Hans Jacob Stabel (1769-1836) som fekk bygd prestegarden var prost og eidsvollsmann.
Nede:
- Stove og møterom til 40 personar
- Utstilling med gamalt butikkinventar
Oppe:
- 4 komplette verkstadar: Urmakar, skomakar, skreddar, bokbindar
- Musikkinstrumentsamling
Dølven skule
Til vanleg ikkje med i omvisingsrunda om ikkje det er spesielt interesserte.
- Komplett lærarbustad i andre etasje frå då den siste læraren budd der, Ingvar Koppervik. Han flytta ut i 1966. Valdresmusea har fått laga film om oppveksten i skulehuset der dei tre døtrene til Koppervik fortel. Sett gjerne på den i adm.bygget
- I fyrste etasje skulesal med gamalt inventar.
Ved Islandselva
- Oppgangssag frå Landmark i Nord-Aurdal, 1860. Flytta til Islandsmoen i 1944.
- Bekkekvern frå 1798, opphaveleg frå Tronrud i Bagn. Flaumvatnet var nytta til å male korn, kverna var i bruk til 1915.
- Badstugu frå Åsen, bygd kring 1760. Vart brukt til å tørke korn.
- Stabbur frå Juve
- Rekonsturert skogskoie på andre sida av elva. Tømmerhoggarane overnatta ofte i skogen heile veka medan dei var på arbeid.