Prøvetaking og teknikkstudier av smijernsbeslag

En viktig del av prosjektet «Smijern i middelalderen - gammelt håndverk, ny kunnskap» er å ta prøver  av jernet for analyser. Dette er for, om mulig, å si noe om blant annet hvor jernet var fra ut fra restslagget. I tillegg har en smed (Steven Carpenter) studert teknikken i smiingen nærmere for kanskje å finne ut om samme smed kunne ha smidd flere av beslagene innen en gruppe. Vi fikk tillatelse fra Riksantikvaren å ta fysiske prøver fra en del beslag på utvalgte middelalderkirker. Valget falt på beslagene på Urnes, Borgund, Høre, Uvdal, Nore og Heddal stavkirker og Hem steinkirke. I tillegg fikk studenter fra NTNU (Bo S.Schønberg og Sondre Nilsen), som del av sin bachelor-oppgave, lov til å gjøre XRF-analyser på Historisk museum i Oslo og Bergen. I Bergen på beslag fra kirkene i Arnafjord, Dale i Sunnfjord og Ulvik; i Oslo på beslagene fra Nes (Hallingdal), Hof (Solør), Nykirke og Fåberg kirker. Disse kom fra en blanding av stein- og stavkirker.

Nå begynner etter hvert resultater å komme uten at vi foreløpig kan trekke store konklusjoner. Beslagene ble valgt ut slik at vi fikk prøver fra minst to beslag fra hver gruppe. På den måten kan vi sammenlikne prøvene for å se om det er sammenheng mellom beslagene gruppevis, eventuelt om jern fra ett utvinningsted ble brukt over større områder. Selvsagt blir resultatene helst «veiledende», men kan, forhåpentligvis, gi indikasjoner, ikke minst sett i sammenheng med utvinningsplasser, ferdselsveier og markedsplasser. Dessverre gir ikke XRF-anaysene samme detaljerte prøver, men er allikevel et hjelpemiddel.

Like viktige er analysene av håndverket. De aller fleste av kirkene har beslag av profesjonell utførelse og avansert håndverk. Og det gjelder i høyeste grad smijernene vi har sett nærmere på. I flere tilfeller er det lett å se at arbeider er laget i samme miljø - og kanskje av samme smed. Det gjelder for eksempel beslagene fra Botnedal, Uvdal og Nore stavkirker. Andre beslag har trekk som er så like at de i alle fall må ha tilknytning til ett og samme miljø. Det gjelder beslagene fra Arnafjord der detaljer kan knyttes til trekk i treskjæringen Urnes stavkirke. Dessverre er bare beslagene kjent fra Arnafjord kirke. Beslagene fra Hedalen og Reinli stavkirker (jernprøver tatt tidligere) har flere likhetstrekk seg i mellom og er i familie med Arnafjordbeslagene, men også med andre trekk som stort sett bare finnes i Valdres. En forklaring på sammenhengen mellom Sogn og Valdres kan være at mye av jernet brukt i Sogn er hentet fra Valdres og at en av hovedveiene mellom vest og øst har gått over Fillefjell.

Beslagene fra Nykirke er av ypperste utførelse i sin gruppe, mens de fra Hem og Heddal stavkirker er enklere. De har detaljer til felles med beslaggruppen som Botnedal og Uvdal stavkirker hører til. Én detalj er det lille drakehodet som fester utløperne til beslagplatene. I Botnedal-/ Uvdal-beslagene biter de seg fast i platen. I Nykirkebeslaget biter noen seg fast i beslagplaten, andre i utløperne. I Heddal og Hem kirker er alle hodene vendt mot utløperne med nakken mot platen. En mulighet er at smedene som laget de sistnevnte beslagene sent på 1200-tallet og de geistlige som bestilte beslagene, ikke lenger forsto betydningen av drakehodene. På de tidligste beslagene - som i Arnafjord - er drakene og drakehodene tydelige i sin betydning: her vokter vi! Den beskjeden har de tydeligvis ikke på senere beslag.

En annen ting som endrer seg, er teknikken. Fra flathamrete plater i de tidlige beslagene til beslag som i stor grad består av ranker og blomster i relativt tykt materiale og flere detaljer utført med stempel, forteller om helt nye krav og forventninger. Og trolig også om muligheter til å bruke større mengder av jern (Ulvik, Dale/S). I tillegg er det i de senere beslagene helst plantemotiver som gjelder - og utvikling av gangjernene til fortrengsel av lås- og ringbeslag.

Det er selvsagt en mengde beslag som vi ikke har kunnet ta prøver av eller analysere detaljert. Mange hører ikke inn i en større gruppe, men er, ut fra det materialet vi har i dag, enslige eksempler. Eller kanskje dørene har noe likhet med et par andre. Uansett vil forhåpentligvis de utførte prøvene og analysene gi noen svar og indikasjoner på hva slags jern som ble brukt, hvilke miljøer som produserte dem og kanskje noe om smedene og deres tilhørighet.