Kvifor to dørringar?

Dei eldste norske smijernsbeslaga har ein del særeigne trekk. Det ser vi tydeleg på beslaga frå Sogn og Valdres med sine dyr, figurar og hovude. Etter kvart blir beslag og gangjern prega meir og meir av europeiske impulsar. Men fenomenet med to dørringar synest å halde seg vidare gjennom historia. Vi har døme på dette trekket frå til dømes Urnes stavkyrkje (ca. 1130) til døra frå Fåberg stavkirke (ca 1500). Dette er nok sjeldnare hjå dei yngre kyrkjene, men i alle desse hundreåra har dette vore typisk på både norske og ein del svenske kyrkjedører.

Men kvifor er det slik? Kvifor trengde dei to dørringar? Ein treng jo berre ein dørring for å lukke att ei dør.

Nærstudium viser tydeleg at dei to ringane er ulike. Den eine er gjerne stor og forseggjort med eit stort og velsmidd beslag, medan den andre er mindre og enklare,  både når det gjeld ringen og beslaget.

På dei dørene der begge ringane framleis er på plass (evt. merke etter dei) sit den enkle ringen helst nær dørkanten, medan den andre sit omtrent midt på døra, evt. høgare opp. Det tyder på ein forskjell i betydning og bruk. Ettersom døren var skillet mellom dagliglivet og det hellige rom - og hadde vært sett som det også i tidligere tider - må både døren og beslagene ha hatt en helt spesiell betydning. Døren var viktig i forbindelse med innvielse av kirken, ved visitaser og forhandlinger - og i mange andre forbindelser. Dessuten var det å avlegge ed på en ring en gammel tradisjon. I Sverige finnes en eldgammel ring med juridisk tekst - det kan tyde på en særlig bruk.

Så en teori er at den ene ringen, fortrinnsvis den enkleste, var bruksringen, mens den store var til hellige eller høytidelige handlinger, som å berøre den når man gikk inn i eller ut av kirken? Døren slo jo innover, så beslagene var synlige og tilgjengelige så lenge døren sto åpen!

En ting som kan tyde på at teorien har noe for seg, er at det på en del kirker med opprinnelig dør, er den ene ringen blitt flyttet til innsiden. Jeg vil tro at dette har skjedd etter reformasjonen da slike «hellige» handlinger ikke lenger hadde noe for seg. I alle fall ville neppe kirkens folk mene det. Dette ser vi blant annet på dørene i Urnes stavkirke, Hedal stavkirke og Jondal stavkirke (dør på Historisk museum, Bergen). Andre steder er den ene ringen fjernet helt, men merkene er tydelige i treverket.

På en dør som den fra Fåberg, med tre store, nesten heldekkende beslag, er den ene dørringen festet så høyt oppe at den nesten ikke kan nås. Siden den ble laget nokså sent, ikke lenge før reformasjonen, har sannsynligvis bruken og betydningen gått mer eller mindre i glemmeboken. Det skjedde mye i løpet av de ca 400 årene disse kirkene ble bygget og beslagene smidd!