Arven etter Erling Stordahl

Erling Stordahl (1923-1994) vart av dei fyrste fastbuande på Beitostølen då han gifta seg i 1953. Han var musikar og idrettsaktivist, og på Beitostølen oppretta han Riddarrennet og Helsesportsenteret som kom til å bli dei store minnesmerka over livet og virket hans. Stordahl var ein føregangsmann i korleis han arbeidde for integrering, rettigheiter og livskvalitet til dei med funksjonsnedsettingar. Han var også tidleg ute når han tala om naturens store eigenverdi. I år er det 100 år sidan han vart fødd, og dette markerer vi med foredragskveld ved Inge Morisbak (tidlegare FOU-leiar ved Helsesportsenteret) og Hans Stifoss-Hanssen, professor emeritus. Vi ønsker hjarteleg velkomen til ein kveld i kjærleik til naturen og det å vere annleis. 

Erling Stordahl var langt forut for sin tid i måten han kjempet for funksjonshemmedes rettigheter og livskvalitet på, og i verdsettelsen av naturens store egenverdi.

Formidlingen av arven etter ham har i stor grad vært preget av uttrykksfulle sitater og formuleringer, og fortellinger om de mange kraftfulle initiativene og handlingene.

Det kan være behov for å gjøre to grep i forhold til dette: 1. Å vise hvordan dette er basert på et grunnleggende syn på livets og naturens verdi, 2. Å vise hvordan disse verdiene var forbausende klarsynte og framsynte, at de samsvarer i veldig sterk grad med hvordan samfunnet nå forholder seg til disse verdiene – de funksjonshemmedes rettigheter, jfr FN-konvensjonen CRPD, og naturtap og klimaproblemer.  På begge disse områdene er det inspirerende å se hvor klarsynte Erlings ord og handlinger framstår.

Dette ser vi veldig tydelig i vår analyse av det opprinnelige hørespillet «Fra mørke til lys» slik det ble framført første gang i 1970 – dette går veldig langt i å utfolde Erlings ideologi, med gården Storedal som arena.

Vi arbeider med å skape en samlet framstilling av tankeuniverset til Erling, med vekt på rettigheter og verdighet for funksjonshemmede, og på naturens store egenverdi – for alle, uavhengig av funksjonsevne. Hørespillet er en viktig kilde i dette arbeidet, sammen med selvbiografien fra 1957, og sammen med de ulike kildene som finnes til livet hans. Samtidig vil vi se dette i sammenheng med det materialet som finnes om kampen for funksjonshemmedes rettigheter som en av mange frigjøringsbevegelser i Norge og globalt, - og det tapet av natur som vi er blitt mer oppmerksomme på, og tapet av kontakt med og opplevelser i naturen.

I forlengelsen av Erling Stordahls initiativ er det aktiviteter som har hovedfokus ved BHSS, og vi mener utviklingen har vist at vekten på mestring og lystbetonte opplevelser er svært verdifull i en rehabilitteringssammenheng, og samtidig har stor overføringsverdi til andre deler av livet.

Vi tenker på anleggene og det som skjer på Storedal og Beitostølen som to manifestasjoner av dette tankeuniverset, som det er viktig å se i sammenheng. Og vi tenker at henholdsvis lydskulpturen «Ode til lyset» på Storedal og Lyskapellet på Helsesportsenteret uttrykker dette tankeuniverset på en måte som Erlling hadde et sterkt ønske om.

Ut over en mulig presentasjon i forbindelse med jubileet, kan en publisering av arbeidet vårt være en eller flere faglige artikler. Samtidig er det en viss sammenheng mellom arbeidet vårt og det planlagte PHD-prosjektet til T-E Nyquist, som er tenkt å inneholde en analyse av Helsesportsenterets rolle i lokalsamfunnet Øystre slidre. Til dette kan vårt arbeid om Erling Stordahl bidra med bakgrunn.

Inge Morisbak, tidlegare FOU-leiar ved Helsesportsenteret og Hans Stifoss-Hanssen, professor emeritus, VID vitenskapelige høgskole (tidl Diakonhjemmet)