Klassiske norske landskapsfotografer som Wilse, Lindahl, Normann og Aune fotograferte helst vakre og spektakulære motiver i Norge. De var profesjonelle, og de levde i hovedsak av å selge flotte, stemningsfulle bilder. Landskapsfotograf Oskar Puschmann har ikke det målet, men er mer opptatt av hverdagslige motiver i alle slags landskap. Framfor å vektlegge det estetiske er han også opptatt av at et bilde skal formidle en troverdig historie om virkeligheten.
Siden 2004 har Puschmann vært mest opptatt av å dokumentere landskapsendringer gjennom prosjektet «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Konseptet her er å refotografere gamle landskapsbilder ved å oppsøke eksakt samme ståsted og ta samme landskapsutsnitt som det den første fotografen tok. Bilder fra Tilbakeblikk er vist i flere TV-program, dokumentarfilm, fotoutstillinger, bøker, aviser og ulike tidsskrift. Totalt i Tilbakeblikk-prosjektet har Puschmann refotografert godt over 7000 bilder spredt rundt om i hele landet.
Onsdag 10. april kl 19 kommer Oskar Puschmann til Valdres Folkemuseum for holde foredraget «I Axel Lindahls fotospor gjennom Valdres» samt vise endringsbilder fra bl.a. stølsvidda i Valdres.
TID: Onsdag 10. april kl. 19.00
STAD: Valdres Folkemuseum
PRIS: Kr 140 (under 26 kr 50)
ARR: Valdresmusea
Billettsal i døra
Om Oskar Puschmann
Oskar Puschmann (f. 1965) begynte med naturfotografering som 13-åring og i 2001 ble han kåret til årets fotojeger da han vant den norske naturfotokonkurransen «Fotojakt» i bladet Villmarksliv. Hans hovedinteresse er imidlertid fotografering av jordbrukets kulturlandskap. I 1992-1993 arbeidet Puschmann på prosjektet «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Norge» og hadde ansvar for registrering og fotografering i de tre fylkene Aust-Agder, Telemark og Buskerud. Her jaktet han med kamera etter gamle «urørte» kulturmarkstyper og jordbrukslandskap. Gjennom dette arbeidet innså han at de fleste bevarte eldre jordbrukslandskap snart ville komme til å endre seg. Mange av de natur- og kulturkvaliteter som jordbrukets gamle driftsformer hadde skapt, ville forsvinne sammen med de mange eldre bøndene som fortsatt hadde tatt vare på dem. Å dokumentere gamle kulturlandskap med foto framsto derfor som en viktig oppgave. I 1994 begynte Puschmann ved dengang Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (nå NIBIO) som prosjektleder av programmet «Nasjonalt referansesystem for landskap» og som fotograf på et nasjonalt overvåkingsprogram for jordbrukets kulturlandskap. Begge prosjektene medførte mye fotografering av landskap over hele Norge.