Begravelsesputer

Fra tid til annen får vi ved museet spørsmål som gjøre at vi må ruske litt opp i daglige rutiner og gjøre litt etterforsking. Det skjedde i vinter da vi fikk spørsmål om et par puter med sort fløyelstrekk og sølvkors med laurbærkrans rundt.

Etter litt undersøkelser fant jeg at vi hadde slike puter på museet også. Det er nok ikke mange som kjenner til bruken av disse lenger. Putene kalles gjerne begravelsesputer og representerer en skikk som har forsvunnet. De ble særlig brukt på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og ble laget til spesielle begravelser – helst for folk som betydde noe i landet eller i bygda. Dekorasjonene var gjerne i nysølv, men i spesielle tilfeller i sølv. Det vanligste var et kors i midten med en krans rundt av laurbær og eventuelt eikeløv.  På korset står det gjerne en inskripsjon med navnet på avdøde, en hilsen og årstall.

Putene ble, som sagt, laget til begravelser og plassert ved båren. Når begravelsen var over ble de tatt vare på og plassert ute på graven i sommerhalvåret. Eller de ble tatt frem i forbindelse med høytider eller minnestunder. Noen ble oppbevart i kirken, noen ble tatt med hjem.

Hvor kom så denne skikken fra? Det er helt klart at den har vært kjent i hele Norden. Men skikken med å gi æreskranser går mye lenger tilbake i tid. Kransen ble tidlig brukt som hodepynt: på latin betyr «corona» både «krans» og «krone». Kransen ble brukt til både levende og døde, men best kjent er antakelig bruken fra Hellas og Roma: f.eks. som seierskranser etter idrettsprestasjoner, til fortjente medborgere og kunstnere. Dette er en bruk av kransen som har vært kjent helt til vår tid. Brukt som gravminne understreker derfor kransen den dødes status og stand, for også i kristendommen var kransen og kronen viktige symboler på ære og status.

Bruken av sølvkranser synes å ha startet samtidig med bruk av blomsterkranser. Den første ganen vi hører om sølvkranser er fra Danmark fra 1879. I Norge er det ikke kjent sølvkranser fra før 1894, men de skal ha forekommet tidligere. Bjørnstjerne Bjørnson fikk mange slike metallkranser til sin begravelse, også i massivt sølv.

Etter hvert har denne skikken forsvunnet, men mange begravelsesputer finnes fremdeles i kirker og private hjem.

Torill Thømt   
Tidlegare førstekonservator

Avisa Valdres, juni 2013

  • Fototekst: Minnepute etter Gudbrand O. Waagaard 1857–1891.    
Foto: Torill Thømt
    1/1
    Fototekst: Minnepute etter Gudbrand O. Waagaard 1857–1891. Foto: Torill Thømt